Jeg levde som en slave
(A-magasinet okt.2005)
Julliate Omokaro var offer for menneskehandel og prostitusjon. Med
organisasjonen IROKOs hjelp har hun fått et nytt liv. Penger fra
TV-aksjonen gjør det mulig å fullføre IROKOs gjestegård i trøffelområdet
mellom Torino og Alessandria i Nord-Italia. Her skal Julliate og andre
trafficking-ofre fra Nigeria, Romania, Ukraina, Moldavia og Albania bo
og jobbe.
.
Tekst: KRISTIN FLOOD
Foto: TOR JARILD
Torino.
28.oktober fyller hun 27 år. For seks år siden kom hun til Italia, av
fri vilje og eventyrlyst, i håp om å få seg en jobb og tjene raske
penger. Europa var hennes Eldorado-drøm, om rikdom, om et nytt og bedre
liv. Derfor ble hun, på lik linje med titusner av andre nigerianske
kvinner som de siste femten årene er blitt ofre for trafficking, et lett
bytte for dem som lokket henne med gylde løfter.
Raskt forvandlet drømmen seg til et inferno. Allerede da hun landet på
Milano flyplass hadde Julliate falt i trafficking-fellen. Det var da hun
fikk hun presentert "regningen" på 50.000 euro (ca.450.000 kroner) som
hun måtte betale for"utgiftene" ved å bringe henne til Italia (papirer,
signaturer, mellomlanding i Egypt, etc.). Sammen med "regningen" fikk
hun oppskriften på hvordan hun på raskest mulig måte kunne betale: ved å
selge kroppen sin på gaten i Torino.
- Det var en venninde av min kusine som ringte meg en dag hjemme i
Nigeria. Jeg bodde sammen med mine foreldre og mine søsken. Mor har en
restaurant, der jeg jobbet litt, far hadde akkurat avsluttet jobben i
miliæret etter mange års tjeneste. Så fint med en skikkelig jobb i
Italia! tenkte jeg. Jeg likte ideen om å reise og lære noe nytt. Å havne
som gateprostituert var en totalt fremmed tanke, forteller Julliate. "Eksotisk prostitusjon" Trafficking-problemet utviklet seg i Italia i begynnelsen av 1990-årene
med nigerianske kvinner som de første ofrene. I 1980-årene hadde kvinner
fra Nigeria kommet til landet i andre ærender, blant annet for å drive
forretninger i motebransjen. Raskt oppdaget disse et marked for såkalt
"eksotisk prostitusjon" og i løpet av kort tid begynte nigerianske
kvinner å "importere" medsøstre til det italienske
prostitusjonsmarkedet. På kort tid var gatene renset for italienske
prostituerte, men ganske snart fikk de nigerianske kvinnene konkurranse
fra Øst-Europa: Albania, Romania, Ukraina, Moldavia, Bulgaria og Balkan.
Av de anslåtte 50-70.000 prostituerte i Italia, er cirka 25.000
innvandrerkvinner, størsteparten av dem ofre for vår tids slavehandel;
trafficking. I Torino er cirka 90 prosent av trafficking-ofrene fra Nigeria.
- Jeg mellomlandet i Egypt og måtte vente i tre måneder der på de
nødvendige papirene jeg måtte ha i Italia. Det var her jeg møtte min
"Madame", en nigeriansk kvinne i 40-årene som fortalte at hun skulle
hjelpe meg med alle detaljene, papirer, jobb, bolig, kontakter, osv. Hun
fulgte meg på flyet til Italia og innlosjerte meg i en leilighet med
andre nigerianske jenter. Så sa hun plutselig at jeg skyldte henne
50.000 euro som hun hadde brukt for å organisere min reise. Hun la til
at den raskeste måten å betale henne tilbake var å prostituere meg. Jeg
fikk sjokk. Jeg gråt og ringte hjem. Mamma ba meg komme tilbake straks.
Jeg prøvde å forklare at jeg ble truet på livet og var presset til å
betale, men familien min forsto ikke. Dermed bestemte jeg meg for å løse
saken selv....... forts.
Tilbake